Ifølge rapporten marginaliseres mennesker med utviklingshemning også i arbeidsmarkedstiltak som opprinnelig var ment for dem. De faller nærmest helt utenfor aktive tiltak rettet mot et ordinært arbeidsliv og penses inn på et spor rettet mot tiltak for et skjermet arbeidsliv.

Elever med utviklingshemming synes ikke å ha samme valgfrihet i utdanningsvalg som andre elever. Tilhørighet til et utdanningsprogram er imidlertid gjerne underordnet for elever med utviklingshemming. Det er ofte ikke samsvar mellom det utdanningsprogrammet de tilhører og det tilbudet de får i videregående skoler. De er gjerne løst tilknyttet et utdanningsprogram og tilhører et spesielt tilrettelagt tilbud med særlig vekt på arbeidstrening eller hverdagsliv/botrening. Elever med utviklingshemming er mest sammen med andre elever uten funksjonsnedsettelse i yrkesfaglige utdanningsprogram, enten programfag (spesielle fag for utdanningsprogrammet) eller yrkesfaglig fordypning. I fellesfag og programfag på studieforberedende utdanningsprogram er de mindre sammen med elever uten funksjonsnedsettelse. De individuelle behov som elevene har, kan drukne i fellesskapsløsninger man har for elever med utviklingshemning.

Skolene etterlyser at NAV skal kommer tidligere på banen. NAV blir gjerne involvert først når eleven har blitt 18 år. Det ser ut til at NAV ofte foreslår uføretrygd for disse elevene.

Lærekandidatordningen blir sett på som et godt tilbud for elever med utviklingshemming som er høyt fungerende. Imidlertid finnes det bare noen få eksempler på at elever med utviklingshemming har vært lærekandidater og har kommet i jobb.