Tilretteleggeren må kunne vurdere, selge, instruere, koordinere og være veileder, mentor og megler. Personlige egenskaper og holdninger kan være vel så relevante som tidligere arbeidserfaring. Vedkommende må ha tro på at arbeidssøkeren kan oppnå et ansettelsesforhold. For å oppnå positive resultater må tilretteleggeren etablere relasjoner med en rekke aktører som arbeidssøkere, arbeidsgivere, kolleger og støtteapparat. Tilgjengelighet, taktfull opptreden og troverdighet er viktig siden jobbveilederen ofte må forholde seg til sensitiv informasjon. Det er også viktig å være opptatt av å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemer.

Et høyt nivå på etiske og faglige prinsipper er nødvendige. Det er viktig å vise engasjement for jobben sin og kreativitet i samarbeid med andre aktører for å bryte ned hindringer for deltakelse i arbeidslivet. En god arbeidstilrettelegger etterstreber å styrke arbeidssøkeren ved å behandle ham/henne med respekt og verdighet. Arbeidssøkeren må behandles som individ og settes i sentrum for prosessen.

Arbeidstilretteleggeren må kunne yte en høy servicegrad både for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Det er også viktig å ha et øye for de små detaljene og kunne yte det lille ekstra når det kommer til kundeservice. Det vil kunne gi varig samarbeid og gode relasjoner.

Det er viktig å jobbe mot og innenfor definerte mål, ta sin del av ansvaret for å nå disse og til og med oppfordre til mye involvering i arbeidssøkeres individuelle planer. Arbeidstilretteleggere må se hvordan deres rolle genererer og opprettholder et godt tilbud og gå foran som et godt eksempel på kommunikasjon med og oppfølging av arbeidssøkeren.

Dessuten er det en fordel med utholdenhet og styrke. Negativ innflytelse pga. avvisning fra arbeidsgivere bør erkjennes av tilretteleggerens leder. Det er godt for en arbeidstilrettelegger å kunne diskutere det daglige arbeidet med kollegaer og mellomledelse for å opprettholde motivasjon og stå-på-vilje.

Ferdigheter

Kompetanse i mellommenneskelig kommunikasjon er viktig for å etablere relasjon med og vedlikeholde forholdet til mange forskjellige typer mennesker. En jobbveileder bør bygge opp et stort nettverk og ta initiativ til diskusjoner for å bidra til innovasjon og utvikling av muligheter. En god arbeidstilrettelegger må kunne lokke frem selvtillit og ha evne til å forhandle frem jobbmuligheter. Vedkommende må kunne oppmuntre, inspirere, godsnakke og styrke.

Han eller hun må kunne identifisere oppgaver en bedrift trenger hjelp til og som en arbeidssøker kan utføre. Gode observasjonsevner og analyseferdigheter er helt nødvendige for å inkludere arbeidssøkere med sammensatte behov på ordinære arbeidsplasser. Det er viktig at evt. problemer løses på et tidlig tidspunkt slik at de ikke utvikler seg til store problemer. Bl.a. er det viktig å ha detaljerte kunnskaper om oppgaveanalyse og systematisk instruksjon samt relevante praktiske og arbeidsrelaterte forhold. Dette er beskrevet i trinn 5 i SE-prosessen.

En tilrettelegger må ha evnen til å oppnå tillit hos bedriftsledelsen. Han eller hun må kunne samle inn og analysere data og levere skriftlige rapporter av høy standard. I noen tilfeller må tilretteleggeren mekle mellom forskjellige ledelsesnivåer for å opprette praksisperioder, rydde opp i tilfeller av trakassering, sikre seg støtte for å foreslå utviklingsplaner, bistå arbeidssøkerens kollegaer m.m.

Tilretteleggeren må kunne holde orden på perspektiver og forventinger som arbeidssøkeren, arbeidsgiveren, familiemedlemmer og andre kan ha, slik at vedkommende er i stand til å forhandle frem løsninger som tilfredsstiller alle parter i eventuelle konflikter. Han eller hun må kunne forholde seg til sensitiv informasjon som mangler i helse- og sikkerhetsrutiner og personlig informasjon og formidle informasjon på en respektfull, men samtidig håndgripelig måte.

Det er viktig at arbeidstilretteleggeren kan organisere og prioritere for å strukturere og styre sin tid på en best mulig måte.

Kunnskap

Arbeidstilrettelegger må kjenne til arbeidslivsregler og lovgivning som skal hindre diskriminering på arbeidsplassen, og ha øynene åpne for evt. utnytting, trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.

Vedkommende bør også kjenne til HMS-regelverk og forsikringsbestemmelser og kunne gjennomføre risikovurdering for å være sikker på at arbeidssøkeren kan jobbe trygt og sikkert. Kanskje må man støtte arbeidsgiveren i å imøtekomme dette ansvaret.

Arbeidstilrettelegger må også ha kunnskap om tekniske forhold som inntakskriterier, rapporteringsbehov og praktiske krav fra oppdragsgiver/finansieringskilde. Han eller hun må også kunne skrive konsise, men utfyllende rapporter, oppdatere databaseinformasjon, skrive møtereferater og utarbeide handlingsplaner.

Det er viktig å respektere arbeidssøkers behov for privatliv samt at arbeidssøker ikke blir «bestevenn» med jobbveileder.

Det å kjenne til betydningen av økonomiske ytelser i forbindelse med arbeid ved de ulike tiltaksordningene er også viktig, og kanskje må man forhandle med arbeidsgiver. F.eks. får en del personer med utviklingshemning ingen bonuslønn når de er i VTO (varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift). Det er opp til arbeidsgiver å gi dette og evt. hva timelønnen skal være. Da kan det være nyttig å vite at bedriften får et tilskudd fra NAV på kr 5.894 per måned (per 01.01.2020) og fra kommunen på minst 25 % av dette i tillegg, dvs. totalt ca. kr 88.000 per år.

Arbeidsbeskrivelse for arbeidstilrettelegger og tips for ledere i SE

Verktøykassa fra EUSE inneholder et eksempel på arbeidsbeskrivelse for en arbeidstilrettelegger (på side 115). Den inneholder også tips til ledere i SE for å støtte og utvikle arbeidstilretteleggere.