Sverre og usikkerhet i sosiale relasjoner

Sverre er i arbeidsutprøving i et stort varelager. Kollegene ønsker at Sverre skal samhandle mer med dem. De har forsøkt å overtale Sverre til å være mer sammen med dem i pauser, og de har sagt at de savner «smalltalk» med Sverre. Han er som regel taus og innesluttet, og kollegene forstår ikke hvorfor det må være slik.

Jobbspesialisten snakker med Sverre. Sverre sier at han gjerne vil delta, men det kommer fram at han er usikker i sosiale situasjoner. Jobbspesialisten forklarer at øvelse gjør mester, og de blir enig om å prøve noen enkle triks for at Sverre skal bli mer inkludert i arbeidsmiljøet. Han skal begynne med å avslutte dagen med å bli med de andre gutta til kantinen for å ta en kopp kaffe. Han skal i første omgang vise at han følger med i samtaler gjennom å nikke, smile og holde øyekontakt med samtalepartnerne. Han skal etter hvert svare på spørsmål, og til slutt skal han bidra med kommentarer. Fordi Sverre har behov for å være alene innimellom, skal han forklare dette behovet for arbeidskameratene, og han skal få ta røykepauser på rampa alene en gang per dag uten at de andre gutta skal blande seg inn.

I Sverres eksempel viste det seg at det var manglende erfaring og usikkerhet i sosiale situasjoner som var utfordringen. Da Sverre fikk forklaring på at de andre gutta satte pris på å jobbe sammen med ham, men at de følte seg «oversett» fordi han ikke deltok i samtaler, forstod han at det kunne være lurt å gjøre noe med situasjonen. Øvelsene som ble avtalt, kan i først omgang virke noe instrumentelle og «kunstige». Etter å ha øvd seg sammen med jobbspesialist, gikk det imidlertid greit for Sverre å gjøre det samme overfor kollegene. Sverre så seg selv i et annet lys og lærte seg selv å kjenne fra en annen side. Det ble en positiv læring for Sverre og for kollegene, som også lærte å kjenne flere av Sverres sider.