Lars og karriere

Lars, en mann i slutten av 20-årene med lettere utviklingshemming og atferdsvansker ønsket først og fremst å jobbe sammen med andre mennesker. Han er fysisk sterk og liker å ta i et tak. På skolen var han utplassert på et verksted, men trivdes ikke med produksjonsoppgavene der.  Han oppfattet dem som ensidige og kjedelige. Han likte seg heller ikke sammen med kollegene, som for det meste var unge damer som var veldig fokusert på arbeidsoppgavene. Lars, derimot, likte å prate og tulle med andre kolleger, fortrinnsvis menn på samme alder.

Gjennom SE fikk Lars anledning til å bli kjent med et lite, nyoppstartet cateringfirma. Der var det tre fast ansatte, alle menn i 20-30-årene, og et sosialt miljø preget av fleiping og fysisk kontakt ala småboksing og knuffing. Lars hadde aldri jobbet med mat og kjøkken før. Under en kort jobbsmaksprøve i bedriften oppdaget han at det var et stort kjøkken med kraftige kjøkkenmaskiner, som måtte betjenes av sterke personer.  Og det var stort behov for noen ekstra hender til å ta i et tak – i første rekke i oppvasken.

Gründerne i bedriften sa at det var veldig vanlig å begynne i «oppvaska» som ny i catering- og kantinevirksomhet. Deretter kunne man bygge seg opp til å gjøre andre oppgaver etter hvert. Lars var storfornøyd med oppvasken og trivdes strålende i miljøet. Miljøet var litt røft, både fysisk og i språkbruk, og veldig sosialt. Det passet svært bra med Lars sine ønsker – altså var det en god jobbmatch.

Lars hadde en tendens til å være noe «ufin». Det handlet om seksuelle utsagn og nedsettende snakk om kvinner. På produksjonsverkstedet hadde dette vært et problem lenge, men det var ikke blitt tatt tak i. Kanskje man mente at det ikke var hensiktsmessig å rette på dette så lenge han jobbet innenfor mer skjermede rammer. Hos cateringfirmaet var det takhøyde for å snakke om damer, men grensen gikk ved sjikanerende og diskriminerende språkbruk. Både Lars og de andre ble irettesatt umiddelbart dersom de «gikk over streken» av det som var akseptabelt.

Hygiene er selvfølgelig et absolutt krav i matvarebransjen. Gjennom arbeidsutprøvingen ble det åpenbart at Lars hadde et noe mer lemfeldig forhold til hygiene. Blant annet gjaldt det håndvask etter toalettbesøk. Dette utelukket i første omgang at han kunne jobbe med matbehandling. Lars fikk imidlertid etterhvert veiledning og opplæring i god håndhygiene.

Lars fikk arbeidsavtale med bonuslønn etter tre måneders arbeidsutprøving. Han gjorde en effektiv jobb i oppvasken. Og han stortrivdes med kollegene og var med på sosiale sammenhenger utenom jobb, slik som fredagspils og julebord. Etter at arbeidsforholdet var etablert som fast, fulgte hans SE-veileder opp ved å stikke innom og ta en prat. Lars ble ofte observert «på by’n» med kollegene på kveldstid – han var «en av gutta».

Ett års tid senere, fikk SE-teamet en overraskende henvendelse fra en av Lars’ kolleger. Lars hadde uttrykt at han ville finne seg en ny jobb. Kollegene hadde spurt om hva som var årsaken til at han ville slutte hos dem. Trivdes han ikke lenger? Men det handlet ikke om det, det handlet om at Lars hadde lyst til å prøve noe annet. I SE-teamet diskuterte vi hvorfor skulle vi bruke dyrebar tid på å hjelpe Lars til å finne ny jobb når han var vellykket inkludert sosialt og arbeidsmessig i den jobben vi hadde brukt tid på å finne? Kunne han ikke være fornøyd der han var?

Vi ønsket å vise at vi skulle respektere Lars sine ønsker og ta ham på alvor, så vi inviterte ham til en samtale. Det viste seg at han hver dag på vei til og fra jobb passerte et søppelsorteringsanlegg. Der hadde han registrert at det var store maskiner og et maskulint miljø. Her kunne han tenke seg å jobbe! Vi tok kontakt med dette firmaet og la fram en beskrivelse av Lars og hvilken oppfølging vi kunne tilby.  Arbeidsgiveren var villig til å gi Lars en prøveperiode. Han trengte noen til å holde det ryddig rundt på anlegget, dvs. plukke opp papir og søppel som ramlet/blåste av containere og anleggsbiler. Dette viste seg å være en super jobbmatch for Lars. Og i denne jobben ble det ikke lagt vekt på hygiene. En ekstra bonus for Lars var at han fikk anledning til å plukke med seg tomme flasker og bokser, som folk på gata ofte hev over gjerdet til anlegget. Dette ga ham en ikke ubetydelig ekstrainntekt oppå bonuslønnen. Lars beholdt imidlertid kontakt med sine tidligere kollegaer i cateringfirmaet, og han kunne fortsatt observeres «på by’n» i helgene.

I dette eksemplet har vi sett at:

• Lars gjennom arbeidserfaring (discovery) ble klokere på hva han kunne og ønsket å gjøre.
• Han fikk lære mer om hva som var grei og ikke grei atferd gjennom naturlige tilbakemeldinger fra personer han så opp til.
• Han oppdaget at han kunne få ta egne valg og at han ble tatt på alvor.
• Han definerte selv hva som var karriere i hans liv.
• Han utvidet sitt nettverk og ble verdsatt som kollega og som menneske.
• Han oppdaget hva som var god jobbmatch for ham.

Og alt dette skjedde på ordinære arbeidsplasser og i samhandling med kolleger.