Innledning
Tips og utfordringer
Tiltaksarrangører og bransjeorganisasjoner
Informasjonsoversikter
Aktuelle tiltak for arbeidsinkludering
Quiz
Innledning
NAV har en rekke arbeidstiltak for å hjelpe personer med redusert arbeidsevne til å få jobb. Disse er beskrevet på NAVs nettside Tiltak for å komme i jobb. Men tiden justeres tiltak, noen slås sammen, og andre utgår eller skifter navn. Det er opp til NAV å vurdere hvem som skal få innvilget søknad på de forskjellige tiltakene. Søknadene behandles individuelt. Mange faktorer kan spille inn når det gjelder innvilgning. Fordelingen av tiltaksplasser kan variere fra fylke til fylke. Hvert fylke har et bestemt antall plasser innen hver kategori av arbeidsmarkedstiltak. Hver tiltaksleverandør har et bestemt antall tiltaksplasser i hver kategori. Antall plasser hos tiltaksarrangøren kan justeres årlig. Under dette temaet finner du informasjon om aktuelle tiltak som kan brukes for mennesker med utviklingshemning i forbindelse med arbeid.
Tips og utfordringer
Tips
- Kontakt NAV-veileder lokalt
Ta kontakt med en NAV-veileder der hvor en elev, arbeidssøker eller arbeidstaker bor for å få informasjon om hvilke NAV-tiltak som kan være aktuelle. Sett deg gjerne inn i hva ulike tiltak innebærer først. - Samarbeid skole — NAV
Samarbeid mellom skole og det lokale NAV-kontoret kan være svært gunstig for elever med redusert arbeidsevne, ikke minst utviklingshemning. - Hjelp fra tiltaksarrangør til søknad
For en arbeidsgiver som er villig til å ansette en arbeidssøker som kommer fra VTA i skjermet virksomhet, vil det ofte være en fordel om tiltaksarrangøren hjelper til med søkeprosessen.
Utfordringer
- Mennesker med utviklingshemning trenger referanser
Mennesker med utviklingshemning kjenner ofte lite til valgmuligheter i arbeidslivet og hva de forskjellige NAV-tiltakene innebærer. - Uføretrygd utelukker noen tiltak
Mennesker med utviklingshemning kan som regel få innvilget uføretrygd fra de er 18 år. Noen av tiltakene kan brukes selv om man har fått uføretrygd mens andre er beregnet på bruk for evt. å unngå uføretrygd. - I praksis brukes få tiltak for mennesker med utviklingshemning
I utgangspunktet er brukergruppene for alle tiltak vide, men det har blitt etablert en praksis hvor mennesker med utviklingshemning anbefales varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet fra NAVs side. - Ansette uten å ha avklart om lønnstilskudd vil innvilges
Arbeidsgiver søker NAV om lønnstilskudd etter at en arbeidstaker er ansatt. Hvis da NAV ikke innvilger lønnstilskudd, kan det bli vanskelig for arbeidsgiveren.
Tiltaksarrangører og bransjeorganisasjoner
Det fins en rekke bedrifter som hjelper mennesker med redusert arbeidsevne ut i arbeidslivet eller tilbake til arbeidslivet. De skal hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne ved å gi arbeidstrening, kvalifisering, formidling til ordinær jobb eller varig tilrettelagt arbeid. De kalles tiltaksarrangører, arbeidsmarkedsbedrifter, attføringsbedrifter og vekstbedrifter.
Attføringsbedriftene er organisert i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO. Foreningen ble tidligere kalt Attføringsbedriftene. ASVL (Arbeidssamvirkenes landsforening) organiserer bedrifter som kalles vekstbedrifter. I begge kategorier er det bedrifter som har VTA, men ASVL er nok mest rettet mot VTA. Noen tiltaksarrangører er organisert i begge bransjeforbund.
Tiltaksbedriftene forhåndsgodkjennes av NAV, samarbeider med NAV og utarbeider regelmessig rapporter om den enkelte tiltaksdeltaker til NAV. Skjermet sektor er tiltaksarrangører som tilbyr arbeid inne i selve bedriften. Det er gjerne produksjonsrettet virksomhet (pakking, montering, snekring og produksjon av håndarbeidsprodukter), men også tjenesteytelse (som vasking og rensing av tekstiler, renhold, makulering, trykking og kantinedrift).
NAV har utarbeidet kravspesifikasjoner til tiltaksarrangørene i skjermede virksomheter for de forskjellige tiltakene der.
Informasjonsoversikter
NAVs nettsted
NAVs nettsted inneholder mye oversiktlig og nyttig informasjon for personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller ønsker å komme i jobb. De nåværende NAV-tiltakene er beskrevet for arbeidssøkere generelt på NAVs nettside Tiltak for å komme i jobb. Arbeidsgivere som ønsker eller vurderer å ansette en person med behov for tilrettelegging, kan få en oversikt over hva NAV kan hjelpe til med på nettsiden Hvordan går du fram for å inkludere.
Tiltaksforskriften
Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) omtaler både fellesbestemmelser og informasjon om eksisterende enkelttiltak. Der beskrives formålet med hvert enkelt tiltak, hva innholdet i tiltaket skal være, hvilke arbeidssøkere som kan tilbys tiltaket, varighet av tiltaket for den enkelte arbeidssøker, tilskudd til tiltaksarrangør (hvis tiltaksarrangør er inne i bildet), for noen tiltak krav til tiltaksdeltakeren eller en ekstern involvert bedrift og hva tilskuddet til tiltaksarrangør skal dekke. Forskriften dekker også noen andre forhold.
Rundskriv til tiltaksforskriften
Hovednr. 76 § 12 – Utfyllende regler for Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsmarkedstiltak er utarbeidet for internt bruk hos NAV. Også for andre spesielt interesserte kan det være nyttig informasjon å finne der. Informasjon om de fleste aktuelle tiltak er hentet derfra.
Kommunale dagaktivitetstilbud
Ved større tilretteleggingsbehov slik at VTA-plass blir vanskelig og ved mangel på VTA-plasser, kan mange mennesker med utviklingshemning få kommunalt dagaktivitetstilbud. Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven skal helse- og omsorgstjenesten i kommunen arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak bl.a. for mennesker med nedsatt funksjonsevne som har behov for det.
Generelt legges det vekt å tilby brukerne meningsfulle og nyttige aktiviteter som de mestrer og har glede av. Det fins mange fornøyde brukere av dagaktivitetstilbud. Hvor mye arbeidsrelatert aktivitet det er, varierer. Mange steder, men slett ikke over alt, legges det vekt på produksjonsrettet virksomhet. Når det gjelder antall timer i uka med aktivitetstilbud som tilbys den enkelte bruker, er det gjerne mindre enn i tiltak administrert av tiltaksbedrifter.
NAKU skriver på sitt nettsted om dagaktivitetstilbud: «De kommunale dagtilbudene har hjemmel i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., men er ikke en sterkt lovforankret rettighet. Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å bestemme omfang, innhold og organisering av slike tilbud.»
Noen kommuner har to typer dagaktivitetstilbud, arbeidslivsentre og aktivitetssentre. De som har minst oppfølgingsbehov, får plass på arbeidslivssentre. Noen arbeidslivssentre kan hjelpe brukere som ønsker det, til deltidsarbeid i ordinære virksomheter med oppfølging fra arbeidslivssenteret. Nittedal kommune er et foregangseksempel på en kommune som satser på at mennesker med utviklingshemning skal kunne få arbeide i ordinære bedrifter. Der har de flere kommunalt ansatte jobbveiledere som følger opp arbeidstakere som har fått VTO. De har laget filmer om dette, se https://vimeo.com/370016329 og https://vimeo.com/340206743.
Aktuelle tiltak for arbeidsinkludering
Under omtales de tiltakene som er mest aktuelle for mennesker med utviklingshemning. De som brukes hyppigst, omtales først.
Varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor
VTA (varig tilrettelagt arbeid) er spesielt beregnet på personer som har fått eller er forventet å få innvilget uføretrygd, og trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging i forhold til arbeid. Ved VTA utnyttes restarbeidsevnen personen har, og vedkommende bidrar med samfunnsnyttig arbeid. For å få VTA, kreves det at personen ikke har for stort oppfølgingsbehov, gjerne maksimalt et 1:5-behov.
For en arbeidstaker som har VTA, er det mulig å få permisjon i inntil et halvt år for å hospitere i en ordinær bedrift. Tiltaksarrangøren vil fortsatt få VTA-tilskuddet og ha ansvar for oppfølging og tilrettelegging under hospiteringsforholdet. En arbeidstaker med VTA kan få permisjon for å hospitere ved flere anledninger.
Kravspesifikasjonen krever nå at tiltaksarrangør skal skaffe til veie ekstern utprøvningsarena for arbeidstakere som ønsker det, så langt det lar seg gjøre. Det fremgår også at utførende personell bl.a. skal dekke yrkes- og karriereveiledning samt ha erfaring med relevante verktøy på dette området. Dessuten skal utførende personell ha erfaring fra inkludering av utsatte grupper i ordinært arbeidsliv, herunder oppfølging av arbeidsgivere. Tilrettelagt kvalifisering og plan for dette beskrives nærmere. I tillegg oppfordres tiltaksarrangør til å utforske og ta i bruk nye eller eksisterende digitale verktøy ved tilrettelegging, opplæring eller kvalifisering av den ansatte.
Mange tiltaksbedrifter gir VTA-ansatte tilbud om ekstern jobbing. Det er da viktig at de ansatte det gjelder, selv er motivert for det. Hvis VTA-ansatte tiltaksdeltakere kun jobber én eller noen dager i uken i de ordinære bedriftene, er det for tiltaksarrangører mulig å beholde VTA-tilskuddet over lengre tid. Det settes gjerne en grense på 60 % av arbeidstiden, dvs. hvis arbeidstakerne er ute i eksterne bedrifter i 60 % av sin arbeidstid eller mer, mister i prinsippet tiltaksarrangøren VTA-tilskuddet og arbeidstakerne VTA-plassene sine i skjermet sektor etter 6 måneder.
VTA i ordinær virksomhet (VTAO/VTO)
VTA i ordinær virksomhet forkortes til VTAO eller VTO.
Ifølge tiltaksforskriften er NAV ansvarlig for opprettelse av plass og oppfølging av VTA i ordinær virksomhet. I henhold til de utfyllende reglene vedr. arbeidsmarkedstiltak har arbeidsgiver oppfølgingsansvaret på arbeidsplassen og ansvar for at det oppnevnes en fadder for tiltaksdeltakeren og en kontaktperson for kommunikasjon og samarbeid med NAV. En nyopprettet plass er knyttet til en spesiell tiltaksdeltaker. Den enkelte bedrift må søke NAV om en samarbeidsavtale for å få tilskudd og dokumentere minst en gang i året overfor NAV deltakerens utvikling i arbeidsforholdet og hvilke tilpasninger som er gjort for å øke deltakerens mestringsnivå.
Noe som begrenser bruken av VTA i ordinær virksomhet for mennesker med utviklingshemning, er at NAV skal ha oppfølgingsansvaret i samarbeid med arbeidsgiver. NAV-ansatte har som regel liten mulighet til å følge CE-metodikken (Customized Employment) hvor de må være mye til stede på arbeidsplassen og liten erfaring med å være veileder i forhold til arbeid for mennesker med utviklingshemning. Noe annet som begrenser bruken, er lokale beslutninger om et begrenset antall VTO-plasser.
Her er en artikkel i Fontene om suksessen i Nittedal kommune hvor det er kommunalt ansatte veiledere for arbeidstakere i VTO.
Lønnstilskudd
I henhold til tiltaksforskriften skal lønnstilskudd kompensere for en arbeidstakers lavere produktivitetsevne som skyldes helsemessige eller sosiale årsaker. Lønnstilskudd gis arbeidsgiver som en prosentvis lønnsrefusjon. Det kan gis inntil 75 % av refusjonsgrunnlaget det første året og 67 % de påfølgende årene. Refusjonsgrunnlaget er betalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon.
Arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV inngår en avtale som avklarer tilskuddssats, varighet, ansettelsesforhold og oppfølgingsbehov. NAV skal sørge for nødvendig oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver, men det kan i tillegg gis oppfølgingsbistand gjennom andre arbeidsmarkedstiltak ved behov, f.eks. oppfølgingstiltaket og/eller mentortilskudd. Tilskuddet skal vurderes minst hvert halvår av NAV i samarbeid med virksomheten. Da vurderer man om det er endring i arbeidsevnen og om andre tiltak er aktuelle.
Det er mulig at arbeidsgiver får varig lønnstilskudd selv om arbeidstaker har uføretrygd, men hvis visse inntektsgrenser overskrides, avkortes uføretrygden. For personer som har fått innvilget VTA, er inntektsgrensen for avkorting 1G. 1G per 1. mai 2018 er 96. 883 kr. For de fleste andre er inntektsgrensen 0,4G, se NAVs nettside Jobbe ved siden av uføretrygd. Det skal alltid lønne seg økonomisk å jobbe ved siden av uføretrygd.
Arbeidsforberedende trening (AFT)
Arbeidsforberedende trening er et nytt tiltak som bygger på de tidligere tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift (KIA).
Ifølge tiltaksforskriften kan tiltaket vare i inntil ett år med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år hvis deltaker gjennomfører opplæring med sikte på formell kompetanse. Tiltaket er for personer med sammensatte bistandsbehov og nedsatt arbeidsevne og særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.
Tiltaket kan inneholde:
- avklaring og kartlegging av ressurser og karriereveiledning
- utprøving av arbeidsevne og arbeidstrening i et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø
- tilrettelagt opplæring med sikte på å oppnå reell og formell kompetanse
- bistand til å finne passende arbeidspraksis i ordinære virksomheter med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv
- tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i ordinært arbeidsliv
Det er et krav om at alle deltakere skal få tilbud om arbeidstrening og/eller opplæring i ordinært arbeidsliv i løpet av tiltaksperioden. NAV skal vurdere status og progresjon hver tredje måned for å sikre framdrift i tiltaket. Tiltaksdeltakerne er ikke ansatt i virksomheten. Deltakerne mottar ikke lønn i tiltaket, men kan få ytelser for livsopphold fra NAV, f.eks. arbeidsavklaringspenger.
Tiltaket skal gi en individuell og tett oppfølging, jf. kravspesifikasjonen for tiltaksarrangør.
Oppfølging
Arbeid med bistand og tiltaket oppfølging ble for noen få år siden slått sammen til tiltaket oppfølging. Tradisjonelt har en liten andel mennesker med utviklingshemning hatt Arbeid med bistand. I den senere tid har det ikke vært så velegnet for denne gruppen fordi hver jobbveileder skulle følge opp relativt mange personer i tiltaket og hadde liten anledning til å være ute på eksterne arbeidsplasser.
Ifølge tiltaksforskriften skal tiltaket oppfølging gi tiltaksdeltakeren bistand med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det kan gis i ved overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller andre arbeidsmarkedstiltak.
Oppfølging kan bl.a. inneholde kartlegging, råd til arbeidstaker, arbeidsgiver og andre tiltaksarrangører, oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt tilpassing og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjon.
Tiltaksarrangører følger opp deltakeren. Tiltaket kan for personer med nedsatt arbeidsevne vare i inntil tre år. I henhold til de utfyllende reglene for tiltaksforskriften kan oppfølging kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, slik som arbeidstrening og lønnstilskudd, når dette er hensiktsmessig.
Utvidet oppfølging i NAVs egen regi
NAV har de siste årene hatt et nytt satsingsområde som heter Utvidet oppfølging i egen regi. De har egne jobbspesialister som arbeider kun med dette. Jobbspesialistene bruker SE-metodikk og er mye ute på arbeidsplassene. Hver jobbspesialist skal følge opp 12-20 deltakere. Tilbudet er for de som har behov for tett oppfølging for å komme i jobb, beholde jobb og mestre jobbhverdagen. Kanskje dette kan bli aktuelt for en del mennesker med utviklingshemning. Oslo kommune er blant de kommuner som tidlig har startet denne satsingen.
Inkluderingstilskudd
Inkluderingstilskudd skal ifølge tiltaksforskriften brukes til tilleggskostnader som virksomheter i det ordinære arbeidsliv har i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplass for personer som trenger arbeidsrettet bistand fra NAV. Det gjelder bl.a. tiltaksdeltakere på arbeidstrening, oppfølging, varig lønnstilskudd, arbeidsforberedende trening og varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.
Tilskuddet dekker bare utgifter som kommer i tillegg til de utgifter som virksomheten normalt vil ha i forbindelse med ansettelser. Det dekker ikke utgifter som dekkes i forbindelse med tiltakene nevnt over. Tilskuddet kan dekke gjenstander og utstyr som er nødvendig for tiltaksdeltakeren, vurdering av personens funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov, kontormøbler, vernesko, databriller og hjelpemidler for å utføre arbeidet som ikke dekkes som hjelpemidler etter folketrygdloven.
Det kan også dekke merkostnader til å kjøpe og installere programvare som skal brukes av personen, bl.a. teknologisk utstyr eller teknologiske hjelpemidler, nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser og sertifisering og ekstern opplæring for å kunne utføre arbeidet i virksomheten. Ifølge de utfyllende reglene til forskriften kan det her både være snakk om opplæring til tiltaksdeltaker og til kolleger i forhold til tilrettelegging. Det kan f.eks. være opplæring relatert til enkelte diagnoser, som hvordan man skal forholde seg ved epilepsianfall.
Ved søknad om forhåndsgodkjenning av arbeidshjelpemidler bør man avklare med NAV Hjelpemiddelsentral om dette er noe som inngår i hjelpemiddelsentralenes ansvarsområde.
Mentor
Ifølge tiltaksforskriften kan en bedrift få tilskudd til en mentor. Det kan f.eks. være en kollega som frikjøpes for å gi tiltaksdeltakeren nødvendig bistand for å kunne gjennomføre arbeidsmarkedstiltak eller for å kunne få eller beholde lønnet arbeid i ordinær virksomhet. Mentoren kan gi praktisk bistand, veiledning og opplæring i arbeidsrelaterte ferdigheter for den enkelte. Bl.a. personer i tiltakene arbeidstrening og lønnstilskudd kan få innvilget mentor. Mentor kan tilbys personer med nedsatt arbeidsevne for å få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet i inntil tre år.
Tiltaksarrangøren for mentortilskuddet kan være en arbeidsgiver i ordinær virksomhet, et opplæringssted eller en lærebedrift.
Quiz
Trykk på denne lenken for å ta quizen om aktører og tiltak.
Ved å trykke på pilknappen til høyre på skjermen kommer du til toppen av siden.